Opptatt av å beholde medlemmene
Susanne Andersen tiltrådte som formand i Dansk Tandlægeforening i november 2005. Fra og med 1. januar 2007 blir det en frivillig sak å være medlem i foreningen, i og med at sykeforsikringsordningen frikobles fra foreningsmedlemskapet. Det er hennes store utfordring.
Susanne Andersen er privatpraktiserende tannlege og praksiseier i Hillerød, nord for København. To dager i uken avslutter hun sin praksis klokken 11, for å reise de tre milene til DTFs hovedkvarter.
I pressemeldingen som gikk ut da Susanne Andersen ble valgt til formand, sto det at hun ser som sin viktigste oppgave å gjøre tannlegene mer synlige i helsedebatten og gi Dansk Tandlægeforening (DTF) en mer markant rolle i offentligheten. Den oppgaven har på sett og vis løst seg selv, i hvert fall i første omgang, i og med at det tidlig i år har vært mye medieoppmerksomhet om danskers kjøp av utenlandske tannhelsetjenester.
– Er det mange dansker som reiser utenlands for å kjøpe tannhelsetjenester, og hvordan stiller Dansk Tandlægeforening seg til dette?
– Selv om vi ser at det annonseres tannlegereiser til Polen, er fenomenet ikke særlig omfattende ennå, så vidt jeg vet. Når det gjelder hvordan vi stiller oss, kan vi i grunnen ikke si noe om kvaliteten på de tjenestene folk kjøper i utlandet. Det eneste vi kan si noe om er sikkerheten ved å gå til tannlege i Danmark, og risikoen ved å gå til tannlege andre steder, der de ikke omfattes av det danske pasientforsikringssystemet. Det synes vi i DTF at det er viktig å understreke overfor danske pasienter. Likeledes er jeg opptatt av at tannlegene skal bli flinkere til å formidle hvilken kvalitet som ligger i det de har å tilby. Ikke at de ikke er flinke til dette, men man kan alltid bli bedre, og jeg tror at dette kommer til å bli stadig mer viktig.
– Hvilke andre ting er du opptatt av som nyvalgt leder for DTF?
– Jeg er litt spent på hvordan det blir når sykeforsikringsordningen ikke lenger er koblet til medlemskap i DTF. Det skjer fra 1. januar neste år. Per i dag er 100 prosent av de privatpraktiserende medlemmer i foreningen, men det kan forandre seg. Selv om det ikke trenger å bli drastisk, og det tror jeg ikke det blir. DTF er en forening for alle, og sånn tror jeg vi blir oppfattet også. I dag er vi rundt seks tusen medlemmer, både privatpraktiserende og offentlig ansatte. Selv om de sistnevnte også har en annen forening. Vi har mellom fem og seks hundre offentlig ansatte blant våre medlemmer, mens den andre foreningen har mellom elleve og tolv hundre. Noen av dem har dobbeltmedlemskap.
– Hva vil dere gjøre for å sikre at dere beholder medlemmene etter 1. januar 2007?
– Vi er i gang med en debatt både om hva vi skal tilby og hva vi skal forlange av våre medlemmer. Jeg er opptatt av at det skal være et kvalitetsstempel å være medlem av DTF, samtidig som jeg er tilhenger av frivillighet. I dag anbefaler foreningen for eksempel 30 timer etterutdanning i året og oppfordrer til en frivillig registrering av dette. Om dette med etterutdanning vil bli et krav fra foreningens side i fremtiden er ikke avgjort ennå.
Ingen dansk tannlegereform
– Både i Norge og Sverige snakkes det ganske mye om at man kan stå foran mer eller mindre omfattende tannhelsereformer. Er det slik i Danmark også?
– Nei, her er det ikke på tale med noen reform. Men i DTF er vi som sagt opptatt av kvalitetssikring, og vi vil gjerne i dialog med både politikere og embedsmenn, og være deres medspiller i uformingen av krav til tannlegene. Derfor er vi ute etter å finne ut hvilke krav de vil stille til oss, og gjerne komme dem i forkjøpet ved å stille krav til oss selv, og vise at vi har et godt produkt å tilby. På den måten får vi selv innflytelse over kravene, fremfor at ting bare pålegges oss.
Forbrukerundersøkelser viser dessuten at det i befolkningen er stor tilfredshet med tannlegene og deres tjenester. Likevel er det en god del snakk om pris og kvalitet, og prisgjennomsiktighet. I Danmark har vi et system der det er faste priser på en god del tannhelsetjenester som undersøkelse, tannrens, alminnelige fyllinger og røntgen. Undersøkelse pluss tannrens, for eksempel, koster det samme overalt; 276 kroner. Det vet vi er billig, sammenlignet med Sverige i hvert fall, som er et land som ofte trekkes frem og presenteres som billig i tannlegesammenheng.
– Hva med andre tannhelsetjenester, er det fri prisfastsettelse der?
– Ja. Vi har faste tilskudd og fri prisfastsettelse på tjenester som endodonti og kirurgi, og frie priser uten tilskudd på kroner, broer og implantater. Og jeg skulle gjerne sett at vi hadde fri prisfastsettelse på flere tjenester, fremfor færre. Samtidig ønsker DTF at mer av den offentlige støtten til tannhelse blir mer diagnosebasert. I dag gis det et særlig tilskudd til pasienter med visse typer cancer og pasienter med Sjögrens syndrom. For vanlige friske pasienter vil DTF gjerne ha brukerbetaling, men vi synes at brukerbetalingen er blitt alt for høy på tannhelsetjenester.
– Hvordan er tannlegedekningen i Danmark?
– Vi er relativt godt dekket over hele landet, skjønt det halter litt noen steder på Vest-Jylland. For å bedre på det, inviteres nyutdannede nå på sjarmørturer vestpå, for at de skal se alt de har å tilby der, og i håp om at de vil bestemme seg for å etablere seg der for kortere eller lengre tid.
– Er det snakk om å innføre noen form for etableringskontroll, og gjøres det også fremstøt overfor utenlandske tannleger, for eksempel tyske, for å få dem til Danmark?
– Jeg har ikke hørt om noen rekrutteringsfremstøt andre steder. Det gjøres kun forsøk på å rekruttere våre egne. Og etableringskontroll har det ikke vært snakk om. Det vil heller ikke DTF gå inn for. Vi vil være liberale, og ta ting med det gode. Vi vil gjerne være i forkant når det gjelder kvalitet, men vi ønsker minst mulig regulering og tvang.
Flest kvinnelige tannleger
I dag er kjønnsbalansen mellom yrkesaktive danske tannleger omtrent 50/50. Blant dem som er ferdig utdannet nå, er det overvekt av kvinner, og prosentandelen er oppe i 70. Blant dem som begynner, og er i gang med utdanningen, er fordelingen cirka 65 prosent kvinner og 35 prosent menn.
– Du er Dansk Tandlægeforenings første kvinnelige formand, etter 132 år. Er det på tale å endre tittelen fra formand til noe annet og kjønnsnøytralt?
– Nei, det tenker vi ikke på. Men det var litt morsomt her for en stund siden. Jeg var invitert i en middag for presidenter, i europeisk sammenheng. Jeg lurte en stund veldig på hvem presidenten var, inntil jeg forsto at det var meg, ler Susanne Andersen, som mer enn gjerne blir med ut i solen for fotografering, før hun entrer talerstolen for å åpne danskenes landsmøte; Årskursus 2006, med 2 300 påmeldte tannleger, tannpleiere og sekretærer. 180 av disse hadde funnet veien fra Norge.